La primera :)

Så er vi altså kommet til det punktet der jeg skriver det første innlegget i denne bloggen. Dette virker kanskje ikke som en stor sak, men tro meg. Ikke nok med at det har tatt noen gode dager fra jeg første gang sa at jeg skulle gjøre det. Det må også tas med i bergning at dette er noe jeg har tenkt å gjøre siden før jeg dro til Mexico, eller om ikke annet på en eller annen måte dokumetere noen av øyeblikkene her i det fjerne vesten(?). Kanskje ikke så mye for øyeblikkets skyld, men mer fordi jeg vet at det å gjøre noe som burde huskes, uten å skrive det ned, gjerne er noe jeg pleier å angre på 100 år senenre når jeg sitter tekoppen eller ølboksen og skulle ønske jeg ikke hadde glemt fullt så mye.

Dette bringer meg vel også egentlig greit videre inn på det som skal fortelles i dette skribleriet, nemlig hvordan bloggen faktisk ble et faktum. På fredag i forrige uke satt jeg, Stine Mari, Lene og Maria på et hostelrom i en for så vidt ukjent (for oss og sannsynligvis de fleste andre) meksikans by. Vi snakket vel for så vidt om alt og innenting (sannsynligvis mer ingenting enn alt) da vi kom inn på nettopp dette temaet. Nemlig hvor dårlig samfittighet vi alle hadde, dypt i sjela, over at vi verken hadde skrevet dagbok, blogga eller spilt inn mysiske meldinger på små kassettspillere. Dette fellestrekket, og for ikke snakke om felles opplevelsen, sammen med en rekke andre vi etter den omtrentlige måneden vi har vært her i Mexico enten har tilegnet oss, eller rett og slett oppdaget at vi har, gjorde at vi satte foten ned, og bestemte oss for å lage en blogg.

Jeg skal også forklare grunnlaget for det nøye gjennomtektet valget at navn på dette vidunderverket. Stein-saks-papir kan for mange kanskje virke som et tilfeldig navn valgt på bakgrunn av sans for mange ord, eller simpe minner fra barneskolen, men så enkelt er det ikke. Stein-Saks-Papir er en en profund tolkning av livsituasjoenene våre, våre indre tanker, livsstil, og ikke minst livssyn (om ikke annet i øyeblikket). Det er også noe som for oss står som et viktig synbol på en rekke hendelser som forløp seg noen timer før vi satt på det nevte hotelrommet. Jeg kunne begynt på den følgende historien med en gang, men velger å kjenne min egne begrensinger. Ikke bare oppdager jeg at den overstående forklaringen egentlig ble ganske lang, men ser også den sannhet i øynene at jeg begynner på skolen klokka åtte i morgen og foreløpig ikke har begynt på leksene mine, til tross for at jeg har hatt fri i tre dager…. Jeg medgir at det er meg selv i et nøtteskall..

Men, fortvil ikke…

Coming up: Den uforglemmelige Tulum-turen.