Vi lever...

Siden det ikke akkurat popper opp med hverken saklige eller for den saks usaklige innlegg i denne bloggen. Skal jeg (Stine Mari) herved gjøre noe med det, ikke at dette innlegget ska være noe mer saklig eller usakelig enn de to foregående, men dette er rett og slett bare et innleg for å vise at det faktisk er liv i oss her nede i mañana land, for det er det i aller høyeste grad, liv i oss altså (og det er mañanaland også for den saks skyld..). Innså nettopp også at jeg på grunn av mine laaange setninger vil gjøre enhver leser andpusten..

Her sitter jeg da i skyggen på takterrasen etter lang skoledag, og ser fram til en helgetur til Mérida. Ny by, nye muligheter, eller som Maria ville sagt det; ny by, nye MATmuligheter...

Siden det har seg sånn at studiehverdagen her i Playa etterhvert blir ensformig den å, som i alle andre byer. Så skal det bli flott å komme seg ut av denne amrikanerbesatteturistbyen og rette nesen mot en ekte koloniansk konservativ mexikansk by... nemlig Mérida. Om den lever opp til forventingene får vi komme tilbake til. Vi skal ihvertfall på en god gammeldags skoletur for å oppleve kultur, museum og slike ting som er obligatorisk på sånne utflukter. Vi gleder oss alle som en. Ikke minst bare det å skifte romkamerat for en helg, ikke at vi har så store utskifninger. Maria skal slippe meg for en helg og sove med Lene, mens Lene skal slippe Miriam for en helg som skal bo med undertegnede. Så dette kan bli spennende!

Hasta Luego!